Regjeringens svar på alvoret: Fire hovedgrep for å styrke Forsvaret
Statsminister Jonas Gahr Støre – flankert av finansminister Trygve Slagsvold Vedum og forsvarsminister Bjørn Arild Gram – presenterte i dag forslag til nye, store investeringer i Forsvaret innenfor rammen av langtidsplanlegging for sektoren. – Å sikre trygghet for folk i Norge er regjeringens mest grunnleggende oppgave. Vi trenger et forsvar som er tilpasset dagens situasjon og trusselbilde, framholder Støre. (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret)
Regjeringen har lansert forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Hovedsatsingene er på sjøforsvar, landmakt, luftvern og situasjonsforståelse, særlig i nord. – Vi må ha evnen til å forsvare oss hvis krise og krig truer, og et sterkere forsvar vil virke avskrekkende, stadfester statsministeren.
– Dette er et historisk løft for Forsvaret, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om regjeringens forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren lansert i dag, fredag.
Langtidsplanen fastsetter Forsvarets hovedoppgaver og gir føringer for hvordan det skal innrettes og utvikles. Når en slik plan er vedtatt i Stortinget, gir den langsiktige politiske, faglige og økonomiske rammer for utviklingen av forsvarsstyrkene.
Støre presenterte nevnte forslag på det nye kystvaktfartøyet KV Bjørnøya til kai i Oslo sammen med forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Samlet foreslår regjeringen å styrke forsvaret av Norge med 600 milliarder kroner de neste 12 årene, fra i år til 2036.
– Norge truer ingen. Og Nato truer ingen. Men vi må ha evnen til å forsvare oss hvis krise og krig truer – og et sterkere forsvar her hjemme vil virke avskrekkende mot dem som vil måtte ønske å true vår sikkerhet og våre allierte.
Vi trenger et forsvar som evner å være til stede for å forebygge, forstå og forme våre omgivelser.
Styrker alle forsvarsgrener
– Langtidsplanen innebærer at vi styrker alle forsvarsgrener, sier Støre.
I sitt forslag prioriterer regjeringen satsing innenfor fire hovedområder: forsterkning av Sjøforsvaret, landmakten (Hæren og Heimevernet), luftvernet (Luftforsvaret og Hæren) – og evne til situasjonsforståelse (romdomenet og maritim overvåkning).
De største investeringene foreslås gjort i nye fartøy til Sjøforsvaret.
– Regjeringen går inn for en betydelig styrking av det maritime. Sjøforsvaret skal kunne være til stede i våre havområder, forebygge konflikt og ivareta norsk innflytelse og handlingsrom. Satsingen er den største i kroner og øre i denne langtidsplanen, påpeker statsministeren og fortsetter:
– Landmakten blir også styrket. Vi vil utvikle Hæren fra én til tre brigader. Hæren skal få flere kampvogner, luftvern og helikoptre.
Regjeringen planlegger også å øke personellet i Forsvaret med rundt 4600 flere vernepliktige, 13 700 flere reservister og 4600 flere ansatte før 2036.
Se fortløpende oversikt nedenfor over foreslåtte nye anskaffelser og grep.
I lys av Russlands krigføring mot nabolandet Ukraina, presenterer regjeringen ny langtidsplan for Forsvaret mot et dystert bakteppe. Forsvarsinnsatsen skal først og fremst bidra til å forebygge og motvirke aggresjon og konflikt, og da i tett samspill med allierte. Samtidig må norske forsvarsstyrker rustes til å kunne håndtere eventuell krise og konflikt, vektlegger statsministeren. (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret)
Hovedgrunner
Regjeringen vil gi Forsvaret en real oppgradering av flere grunner, framholder Støre.
Sentrale stikkord er Russlands framferd, behov for økt nærvær i nordområdene – og endringene i Nato, som alliansens nye planverk og Sverige og Finland som nye medlemmer.
– Vi legger til grunn at vi må forholde oss til en farligere og mer uforutsigbar nabo i mange år framover. Vår egen geografi kan vi ikke endre, men vi kan påvirke vårt handlingsrom ved å gjøre mer for vår egen sikkerhet, sier han og framhever betydningen av nordområdene:
– Vårt viktigste strategiske interesseområde får større geopolitisk og militær betydning for oss og for mange andre land. Vi trenger et forsvar som evner å være til stede for å forebygge, forstå og forme våre omgivelser.
I mars varslet også regjeringen at den vil framskynde Norges oppnåelse av Natos mål om å bruke to prosent av BNP på forsvar.
TIL HAVS
KNM Fridtjof Nansen, en av Norges fire fregatter, vil i framtida suppleres av fem nye hvis regjeringens forslag til slik investering blir vedtatt i Stortinget. Her viser nevnte fartøy tilstedeværelse i Barentshavet ved olje- og gassfeltet Goliat, som ligger nord for Hammerfest. (Foto: Catharina Molland Dale/Forsvaret)
Foreslått styrking av Sjøforsvaret
– Fem fregatter som kan bære helikoptre egnet for antiubåtkrigføring.
– Inntil 10 store og 18 mindre standardiserte overflatefartøy til Marinen og Kystvakten.
– Minst fem nye ubåter. Fire bestilte ubåter er nå under bygging i Tyskland, med levering i 2029. Regjeringen anbefaler anskaffelse av en ekstra ubåt, med opsjon på ytterligere én.
– Regjeringen har nylig foreslått oppgradering av Kystjegerkommandoen med bl.a. fem nye hurtiggående fartøy, da i en investeringsproposisjon til Stortinget.
– Den mest kostbare enkelsatsingen i langtidsplanen er kjøp av minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre, sier forsvarsminister Gram og fortsetter:
– Å ha kontroll på hva som skjer i våre havområder er Norges kanskje viktigste oppgave i Nato. Det er avgjørende for Forsvarets oppgaveløsning at fregattene kan gjennomføre anti-ubåtoperasjoner.
Norges sjømilitære kapasiteter per i dag
– Marinen: 4 fregatter, 6 ubåter, 6 korvetter, 5 mineryddingsfartøy, Kystjegerkommandoen, Minedykkerkommandoen, Marinens logistikkommando og 3 logistikk- og støttefartøy.
– Kystvakten: Totalt 14 fartøy. A) Ytre kystvakt med 1 fartøy av Svalbard-klassen, 2 nyankomne fartøy av Jan Mayen-klassen (med ett til på vei), 3 fartøy av Barentshav-klassen, 1 fartøy av Harstad-klassen, samt 2 ankerhåndteringsfartøy; B) Indre kystvakt med 5 fartøy av Nornen-klassen.
SITUASJONSFORSTÅELSE
Regjeringen gir uttrykk for store ambisjoner for Andøya flystasjon – som også er en av de foreslåtte nye «omforente områdene» nordpå i Norge og USAs reforhandlede tilleggsavtale om forsvarssamarbeid av februar 2024. Her tar et amerikansk F/A-18 Hornet jagerfly av fra nevnte flystasjon under Nordic Response-øvelsen i mars. (Foto: Ella Hagen/Forsvaret)
Foreslått styrking av evnen til situasjonsforståelse
– Anskaffelse av langtrekkende droner med sensorer og systemer for vedvarende overvåkning av maritime interesseområder i nord.
– Anskaffelse av satellitter for overvåkning og kommunikasjon med Andøya i Vesterålen som utgangspunkt – herunder med sikte på øyas flystasjon og romhavn.
– Regjeringen varslet onsdag at Andøya planlegges gjort til base for langtrekkende droner, samt som sentral i utviklingen av Forsvarets romvirksomhet og dets evne til alliert mottak.
– Anskaffelse av en simulator for P-8 Poseidon maritimt overvåkningsfly for slik å øke den operative effekten av disse flyene, som har sin hovedbase på Evenes flystasjon.
– Videreutvikle Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan utenfor Bodø.
– Styrke Forsvarets informasjonsinfrastruktur.
Overordnet sett skal et godt bilde av ståa i norske nærområder utvikles med mer overvåkning, tilstedeværelse og kontroll – både gjennom utbygging av drone- og satellittkapasiteter, økt utbytte av de nye maritime patruljeflyene og nyanskaffelser av marinefartøy, framholder regjeringen.
– God situasjonsforståelse er viktig for å ivareta nasjonal kontroll og handlefrihet. Andøya vil være en helt sentral base for denne utviklingen i Forsvaret framover, sier Gram.
«Norge skal bli best på situasjonsforståelse i nord», erklærer også hans departement i langtidsplanen.
PÅ LAND
En av Brigade Nords bergpanservogner i aksjon under den store vinterøvelsen Nordic Response 2024. I langtidsplanen for forsvarssektoren foreslår regjeringen en videre forsterkning av denne brigaden – samt opprettelse av en Finnmarksbrigade. (Foto: Karelius Heitmann/Forsvaret).
Foreslått styrking og restrukturering av landmakten
– Hæren utvikles fra én til tre brigader: én i Finnmark, én i Troms og en ny Brigade Sør.
– Regjeringen sluttfører pågående satsing på Brigade Nord med anskaffelse av nye stridsvogner, ytterligere nye CV90 kampvogner, støtteavdelinger og mer midler til ammunisjon, trening og øving. En mekanisert Brigade Nord innfrir et av Natos prioriterte kapabilitetsmål overfor Norge.
– Innen 2030 skal Brigade Nord ferdigstilles som tung infanteribrigade med fire mekaniserte bataljoner og støtteavdelinger.
– Ny Finnmarksbrigade: Regjeringen vil videreutvikle og utvide Finnmark landforsvar til en brigade. Den vil blant annet tilføres én lett infanteribataljon, artilleri, luftvernkapasitet og nødvendig understøttelse. I tillegg vil regjeringen etablere en ny reservistbasert brigade i Sør-Norge.
– Regjeringen øker Heimevernet fra 40 500 til 45 000 soldater, øker årlig trening og øving, tilfører nytt utstyr, styrker HVs evne til å beskytte objekter langs kysten – og videreutvikler HVs evne til å ta et utvidet nasjonalt territorielt ansvar.
– Den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i viser at Norge trenger en større hær med økt utholdenhet, bedre kampkraft og bedre beskyttelsesevne, poengterer Gram.
Ifølge regjeringen vil utvikling av en egen brigade i Finnmark bidra til betraktelig styrking av Forsvarets kampkraft, utholdenhet og evne til samvirke med allierte i vår nordligste landsdel.
LUFTVERN
Luftvernbataljonen fra Evenes flystasjon trener her på skarpskyting med luftvernsystemet NASAMS på Andøya under øvelsen Formidable Shield 2023. Dets fulle navn er Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System, da det dels er utviklet i Norge av Kongsberg Defense & Aerospace. (Foto: Martin Mellquist/Forsvaret)
Foreslått styrking av luftvernet
– Anskaffelse av fire nye batterier til luftvernsystemet NASAMS for Luftforsvaret og Hæren, samt også nye radarer til dette systemet som tidligere vedtatt. Luftforsvaret, med luftvernbataljoner på Ørlandet i Trøndelag og på Evenes i Nordland, har i dag tre slike batterier. Hæren har ett batteri.
– Prioritere anskaffelse av langtrekkende luftvern som skal beskytte mot ballistiske missiler med kort rekkevidde.
– Forsvaret må ha evne til å beskytte Norge mot angrep på militære og sivile mål, og skal prioritere evne til å beskytte viktig militær og sivil infrastruktur mot angrep fra kryssermissiler, kortrekkende ballistiske missiler og ubemannede systemer, understreker forsvarsministeren.
Grunnlag og prosess
Regjeringen har utarbeidet forslaget til ny langtidsplan for Forsvaret på bakgrunn av Forsvarskommisjonens rapport og forsvarssjefens fagmilitære råd, begge deler framlagt våren 2023.
Underveis har regjeringen hatt jevnlige møter med partiene på Stortinget for å utvikle bred enighet rundt hovedlinjene i langtidsplanen. I fortsettelsen skal planen til behandling i tinget.
